Boet

Guide · august 2026

Offentlig eller privat skifte? Slik velger dere riktig

Når noen dør, må boet gjøres opp – og det finnes to veier: privat skifte, der arvingene ordner alt selv, og offentlig skifte, der tingretten overtar og oppnevner en bobestyrer. De aller fleste norske dødsbo skiftes privat. Denne guiden forklarer forskjellen, hva et offentlig skifte faktisk koster, og når det likevel er riktig å velge det.

Forskjellen i én tabell

Privat skifteOffentlig skifte
Hvem styrerArvingene selvTingretten, via oppnevnt bobestyrer (ofte advokat)
KostnadLav – gebyrer for attester og eventuell hjelp dere selv velgerRettsgebyr + bobestyrers salær – samlet ofte titusener av kroner, betalt av boet
TidUker til månederOfte ett år eller mer
GjeldsansvarArvingene som overtar boet, overtar også ansvaret for avdødes gjeldArvingene overtar ikke gjeldsansvar utover boets midler
Passer nårArvingene er enige og gjelden er oversiktligKonflikt, uoversiktlig gjeld, eller ingen vil overta ansvaret

Privat skifte: hovedregelen

Ved privat skifte sender én eller flere arvinger «Erklæring om privat skifte av dødsbo» til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet, får skifteattest, og gjør opp boet selv: betaler regninger, selger eller fordeler eiendeler, og fordeler arven. Hele løpet er beskrevet steg for steg i guiden om privat skifte.

Det viktigste å forstå: den som overtar boet til privat skifte, overtar også ansvaret for avdødes gjeld. Er gjelden uoversiktlig, kan dere først utstede proklama – en frist for kreditorer til å melde krav – før dere bestemmer dere.

Offentlig skifte: når retten overtar

Ved offentlig skifte overtar tingretten bobehandlingen og oppnevner som regel en bobestyrer – en advokat som registrerer eiendeler og gjeld, dekker kreditorer, selger det som må selges, og fordeler det som er igjen. Bobestyreren kan kalle inn til skiftesamling, et møte der arvingene får informasjon og uenigheter kan avklares.

Offentlig skifte kan kreves av en arving, av en kreditor med særlig grunn – eller det kan bli resultatet dersom ingen overtar boet privat innen fristen. Krav om offentlig skifte må som hovedregel settes frem innen tre år etter dødsfallet.

Hva koster et offentlig skifte?

To ting driver kostnaden: rettsgebyret til domstolen og bobestyrerens salær, som løper per time. Samlet ender et offentlig skifte ofte på titusener av kroner – og i kompliserte bo mer. Kostnadene dekkes av boets midler før det blir noe arv å fordele, og den som begjærer offentlig skifte, må som regel stille sikkerhet for omkostningene. Gjeldende satser finner du på domstol.no.

Det er derfor de fleste familier strekker seg langt for å klare et privat skifte: pengene som går til gebyrer og salær, er penger som ellers ville vært arv.

Når er offentlig skifte likevel riktig?

Ved låst konflikt. Hvis arvingene ikke klarer å samarbeide om verdier eller fordeling, kan en nøytral bobestyrer være verdt kostnaden – og noen ganger er selve muligheten nok til at partene finner sammen privat.

Ved skummel gjeld. Vil ingen overta gjeldsansvaret, er offentlig skifte sikkerhetsventilen: da svarer boet for gjelden, ikke arvingene.

Når ingen kan eller vil. Ukjente arvinger, arvinger i utlandet, eller et bo ingen har kapasitet til å håndtere.

Husk også: et offentlig skifte kan tilbakeleveres til privat skifte hvis arvingene blir enige underveis – veien tilbake er ikke stengt.

Ofte er det innboet som skaper konflikten

Vår erfaring er at det sjelden er pengene som låser et skifte – det er tingene. Hytta, smykkene, fotoalbumene. Før dere begjærer offentlig skifte på grunn av uenighet om innbo: prøv en strukturert fordeling først. Det er nettopp det Boet-appen er laget for – og det er mange titusener billigere enn en bobestyrer.

Vanlige spørsmål

Hva koster et offentlig skifte?

Rettsgebyr til domstolen pluss bobestyrerens timebaserte salær – samlet ofte titusener av kroner, som dekkes av boets midler før arven fordeles. Gjeldende satser står på domstol.no.

Hvor lang tid tar et offentlig skifte?

Ofte ett år eller mer, avhengig av boets kompleksitet. Et privat skifte tar til sammenligning gjerne uker til måneder.

Hvem kan kreve offentlig skifte?

En arving kan kreve det, en kreditor kan kreve det med særlig grunn, og det kan bli resultatet hvis ingen overtar boet privat. Kravet må som hovedregel settes frem innen tre år etter dødsfallet.

Hvem betaler for et offentlig skifte?

Kostnadene dekkes av boets midler. Den som begjærer offentlig skifte, må som regel stille sikkerhet for skifteomkostningene.

Må alle arvinger være enige for å skifte privat?

Minst én arving må overta boet og gjeldsansvaret. Arvinger som ikke vil overta ansvar, kan la være – de mister ikke arven sin av den grunn.

Kan vi gå fra offentlig tilbake til privat skifte?

Ja. Blir arvingene enige underveis, kan boet tilbakeleveres til privat skifte.

Hva er en skiftesamling?

Et møte bobestyreren kaller inn til under et offentlig skifte, der arvingene får informasjon om boet og uenigheter kan avklares.

Boet-appen

Når boet skal fordeles, hjelper Boet familien i mål.

Fotografer innboet, la alle ønske i blinde, fordel følelsespoeng – og få en signerbar fordelingsavtale. Alt i familiens egen iCloud.

Last ned på App Store

Les også: Privat skifte: steg for steg · Skifteattest: slik får dere den · Hvem betaler regningene i dødsboet? · Innbo i dødsbo: fem metoder · Kan én arving nekte å selge?

Nyttig? Send guiden til den som trenger den.

Denne guiden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Frister, gebyrer og prosedyrer er gjengitt etter beste evne per august 2026 – sjekk alltid domstol.no for gjeldende regler og satser, og søk advokat ved tvil om gjeld, testament eller uenighet mellom arvinger.